Bakterier

En bakterie er et lite levende vesen som består av kun én celle. Dette er veldig små celler (0,2-10 mikrometer) som ofte kalles mikrober. Bakteriene liker seg ikke alene og formerer seg lett. De har en enkel oppbygging med en cellemembran som holder dem sammen. Arvematerialet flyter rundt inni cellen uten at de har en definert cellekjerne.

Gjennom cellemembranen tar bakteriene til seg næring som de bruker til å formere seg. Formeringen skjer ved at de lager nøyaktige kopier av seg selv. Dette skjer i raskt tempo så under de riktige forholdene kan bakterier formere seg i tusener på tusener i løpet av kort tid.

Selv om alle bakterier kun består av én celle er det stor forskjell mellom dem. De har ulikt utseende og mange ulike egenskaper. For eksempel er noen runde og noen er avlange. Noen trives i et miljø med mye luft (oksygen), mens andre trives i et miljø uten luft. De forskjellige egenskapene gjør at bakteriene grupperes i ulike familier.

Hva gjør bakterier?

Bakterier er over alt og på alle levende ting. Vi behøver likevel ikke være bekymret, for de fleste bakterier er snille og nyttige for oss. Bakteriene spiser opp og bryter ned annet dødt organisk materiale. På den måten sørger de for at naturens «byggestener» kan gjenbrukes.

I munnen har vi over 1000 forskjellige bakterier og det er mange milliarder av dem (ca 5 milliarder per teskje spytt).
De fleste av disse er bra for oss. De hjelper oss med å bryte ned maten vi har spist og de beskytter oss mot skadelige bakterier som kan gi sykdom.

Hva er en bakterieflora?

Begrepet bakterieflora beskriver blandingen av bakterier man har i et område. Snakker man generelt om «floraen» i for eksempel tarmen vil det inkludere bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer som finnes i tarmen.

Normalfloraen betyr derfor den blandingen av organismer man har i et bestemt område under friske forhold.

Bakteriefloraen i munnen er ikke lik hos alle mennesker. Det viktige et at det hos hver enkelt av oss er en balanse mellom bakteriene slik at ikke én spesiell bakterieart blir for dominerende. I en frisk flora dreper bakteriene hverandre i et passe tempo slik at det opprettholdes en balanse mellom artene.

Hva er forskjellen mellom en snill og en slem bakterie?

Bakterienes evne til å skape sykdom er det som gjør at vi kaller dem snille eller slemme Dette handler både om hvilke egenskaper bakteriene har og om hvor de befinner seg. De fleste bakterier er snille i et miljø, mens de kan gi sykdom i et annet miljø. For eksempel finner vi bakterien Escherichio Coli (E coli) i normalfloraen til tarmen. E coli kan derimot gi sykdom dersom du får den i munnen.

Hva er en infeksjon?

Begrepet infeksjon brukes om sykdom forårsaket av bakterier, sopp, virus eller parasitter. Til sammenlikning brukes begrepet inflammasjon om en betennelse. Begrepet inflammasjon sier ikke noe om årsaken, men beskriver kroppens reaksjon - at det er en inflammasjonsprosess i kroppen.

Begrepet infeksjon sier derimot noe om årsaken - for eksempel at det er en bakteriell infeksjon eller soppinfeksjon. En infeksjon har 5 tydelige kjennetegn. Disse er varme, rødhet, smerte, hevelse og nedsatt funksjon.

Hva er en opportunistisk infeksjon?

Dersom balansen mellom bakterier blir forstyrret kan man få en opportunistisk infeksjon. Dette er en infeksjon forårsaket av vanlige bakterier som blir for mange i forhold til de andre. Medisiner (som antibiotika) eller endret immunforsvar kan føre til opportunistiske infeksjoner.

Et eksempel på en stygg opportunist infeksjon er «pizza-tarm». Det kan man kan få ved bruk av enkelte antibiotika. Bakterier har forskjellig følsomhet for antibiotika. Ved bruk av antibiotika vil enkelte bakterier dø, men andre, som Clostridium Difficile (C Difficile ) vil øke i antall. C Difficile er en del av normalfloraen, men dersom det blir for mange i tykktarmen kan det gi en alvorlig infeksjon med blodig og stygg diaré. Deler av tarmveggen løsner og diaréen kan minne om pizzafyll, derav det mindre hyggelige, men beskrivende navnet «pizza-tarm»

Halsbetennelse er en annen (og mindre alvorlig) opportunistisk infeksjon forårsaket av streptokokker. I forkant av en halsbetennelse har man ofte en virusinfeksjon som gir forkjølelse og et svekket immunforsvaret. Kroppen klarer da ikke å beskytte seg mot streptokokkene som formerer seg og infiserer slimhinnen i halsen.

Mange har hørt om gule stafylokokker (Staphylococcus aureus). Disse er ofte en del av normalfloraen på hud og slimhinner, men også årsak til alvorlig sykdom. Gule stafylokokker kan gi lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, benbetennelse, endokarditt, blodforgiftning ++ og viser hvordan opportunistiske infeksjoner er blant de mest alvorlige bakterielle infeksjonene vi har.

Hva er forskjellen på bakterier og virus?

Bakterier er encellede mikrober som lever og kan formere seg selvstendig. Virus er derimot ikke selvstendige vesen, men avhengig av andre for å leve. De kan verken bevege seg eller formere seg uten hjelp. Det virus gjør er å feste seg til levende celler (bakterier, mennesker eller dyr) og infisere dem (trenge inn i dem). Virus tar over kontrollen på de infiserte cellene, formerer seg i dem, for så å drepe vertscellene.

Hvordan dreper vi bakterier?

For at bakterier skal gi skade må det enten være bakterier på feil sted eller en stor opphopning av bakterier.
Den beste måten å begrense dette på er ved godt renhold, som håndvask. Ved å vaske hendene etter man har vært på do unngår man for eksempel å flytte tarmbakterien E.coli til munnen.

Uansett hvor flinke vi er med renhold vil vi likevel oppleve å få infeksjoner og vi må dempe infeksjonen ved å drepe bakteriene.

Siden slutten av 1930-tallet har vi hatt antibiotika tilgjengelig. Dette er medisiner som på ulike måter begrenser veksten av eller dreper bakterier. Antibiotika har forskjellige virkningsmekanismer og fungerer på forskjellige bakterier.
Smalspektrede antibiotika fungerer spesifikt mot en mindre mengde bakterier. Bredspektrede antibiotika fungerer mot flere ulike bakterier.

Den største utfordringen med antibiotika er resistens. Det betyr at bakteriene blir motstandsdyktige mot antibiotika.
Denne beskyttelsesevnen oppstår som oftest gjennom mutasjoner. Tilfeldige små endringer i bakterienes oppbygging gjør at antibiotika ikke klarer å skade dem. De motstandsdyktige bakteriene vil så formere seg og føre motstandsevnen videre til nye bakterier.
Resistens utvikles raskere i dag enn når de første antibiotika kom på markedet. Tidligere gikk det flere tiår fra lansering av et nytt antibiotikum til resistens ble oppdaget. Nå ser man begynnende resistens nesten umiddelbart etter at det kommer nye antibiotika. Dette i kombinasjon med at legemiddelindustrien nesten ikke utvikler nye antibiotika gjør at resistens er en stor bekymring.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) anser resistens for å være en av de største farene for menneskeheten.
For å begrense resistens må vi bruke antibiotika minst mulig. Det betyr at vi skal bruke antibiotika når det er tydelig behov, men at vi ikke skal bruke det bare for å være på den sikre siden.