Implantat

implantat tann

Hva er implantat?

Implantat er en falsk erstatning som festes i kroppen og brukes i stedet for en ødelagt eller tapt del. Begrepet kan brukes på mange kroppsdeler. De som har ødelagt en hofte kan få hofteleddsimplantat og de som har mistet en tann kan få tannimplantat.

Målet med tannimplantat er å erstatte tapte tenner ved å få satt en skrue/implantat i kjevebenet slik at det etter en tilhelingsfase kan monteres en tannkrone på skruen.

Hva er forskjell på implantat og tannstift?

Når det snakkes om tannstift, er det flere som tenker på implantat. Dette er ikke riktig. En tannstift er noe som festes i en tannrot for å styrke roten. Ved implantat har man ikke lenger noen rot og man må feste noe nytt i selve kjeven.

Tannstift

Tannstift

Implantat

Implantat

En og flere egne tenner kan erstattes med implantater. Dersom det er flere tenner som er tapt vil man ikke erstatte alle røttene med ett implantat til hver tann, men det festes færre implantater enn det er tapte tenner og lages bro på dette.

Som all annen behandling er også implantatbehandling en reparasjon - den beste reparasjonen vi kan tilby og det er svært god prognose. Likevel er det viktig å være klar over at implantater må holdes rene på lik linje med vanlige tenner for å holde lenge.

3-ledds bro på 2 implantater

3-ledds bro på 2 implantater

Kan alle få tannimplantat?

De aller fleste kan få tannimplantat, men ikke alle. Det viktigste man trenger for å sette implantat er godt med ben til å feste implantatet i.

Når en tann fjernes forsvinner en del av benet rundt. For å sette implantat må det være både nok bredde på kjevekammen og nok høyde mot bihulen og nerver. Lite ben kan gjøre behandlingen utfordrende, men tannlegen vil som oftest klare å bygge nok ben til at det kan settes implantat.

Ved undersøkelse før implantat vil dette vurderes. Det er også andre ting som kan påvirke om det går å sette implantat eller ikke – tykkelsen på tannkjøttet, sykdommer, medisiner og røykevaner. Røyking og implantat passer dårlig sammen. Det er mulig å få implantat selv om man røyker, men det viser seg at røykingen påvirker tilhelingen og blodsirkulasjonen så mye at prognosen reduseres (altså at implantatet kan løsne).

Alder er i seg selv ikke noe problem i forhold til implantat. Men flere med høy alder kan bruke medisiner eller ha sykdommer som påvirker prognosen.

Behandlingsrekkefølge og besøk ved implantat

Implantatbehandling er omfattende, tar tid og gjøres over flere behandlinger. Dette er nødvendig for at kroppen skal få tid til å gro. Det varierer litt hvor mange besøk som er nødvendig og hvor lang tid det tar, men som hovedregel ser det slik ut:

Besøk 1:
Undersøkelse og planlegging. Det lages kostnadsoverslag og du får informasjon om videre behandling.

Besøk 2:
Operasjon. Det vil si inngrepet der implantatet festes i kjeven. Prosedyre gjøres med lokalbedøvelse. Mange forteller at det er mindre ubehag ved å få satt inn implantat enn det var å få trukket tannen. Etter operasjonen får du god informasjon om hvordan du skal forholde deg de neste dagene (i tilfelle smerter, blødning, hevelse etc).

Besøk 3:
Kort etterkontroll etter ca 2 uker for å fjerne sting og se at alt gror som det skal.

Besøk 4a):
Ny kort etterkontroll etter ca 2 mnd for å bekrefte at implantatet har grodd fast og at det er klart for å få en tyggetann/krone festet på toppen.

Besøk 4b):
Under samme besøk gjøres det en scanning av tennene, implantatet og kjeven. Basert på scanningen vil tanntekniker lage en ny tann tilpasset din munn.

Besøk 5:
Etter ca 2 uker vil den nye tannen/kronen festes på implantatet.

Operasjon ved implantatinnsetting

Innsetting av implantat er en liten operasjon. Operasjonen foregår på et vanlig tannlegekontor, men for at det skal være rent vil både du og det rundt deg bli pakket inn i sterile kleder. I munnen har vi veldig mange bakterier så inngrepet blir ikke sterilt, men prosedyren er så ren som mulig for å begrense at nye bakterier kommer til.

Etter at det er satt bedøvelse lages det et snitt langs kjevekammen, tannkjøttet skyves til side, og benet blir blottlagt. I benet borres det et hull for implantatet. Hullet vil ha en bestemt dybde og bredde avhengig av størrelsen på implantatet. Når hullet er klart skrus implantat på plass. På toppen av implantatet settes en tilhelingstopp (distanse) slik at tannkjøttet har noe å gro rundt.

Distansen stikker noen få millimeter opp og oppleves sjelden å være i veien. Tannkjøttet tilpasses rundt distansen og sys fast med noen sting. Ved et senere besøk fjernes distansen og det skrus fast en falsk tannkrone i implantatet.

Implantater med distanser

Implantater med distanser

Implantater med 2 kroner

Implantater med 2 kroner

Den nye kronen har lik farge og form som nabotennene og du vil trolig oppleve den som ekte. Den nye kronen er så sterk at du kan tygge normalt.

Hvor lang tid tar en implantatbehandling?

Forskjellig vev i kroppen gror i forskjellig hastighet. Ben er noe av det som gror saktest. Ved benbrudd tar det fra uker til måneder før det gror (avhengig av hvor i kroppen bruddet er). Når vi setter implantat må vi på tilsvarende måte ta hensyn til at benet skal gro før vi belaster implantatet med tyggetrykk.

Tidligere mente man at et implantat måtte sitte i kjeven 6 måneder før man kunne sette på en tann. Med nyere materialer og ny forskning ser vi at det som hovedregel holder med 2 måneder før implantatet kan belastes med tygging.

Etter trekking av tann er hovedregelen å vente 2-3 mnd før det settes implantat. Deretter tar det det vanligvis ca 3 mnd før alt er ferdig (inklusiv etterkontroller og tid for tanntekniker). Med andre må man belage seg på at behandlingstiden er ca 5-6 mnd.

I enkelte tilfeller kan man sette implantat samtidig med at tannen trekkes, noe som vil redusere den totale behandlingstiden til ca 3 mnd.

Det er mange ting som påvirker behandlingstiden så dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Video: Innsetting av tannimplantat

Midlertidig tann ved implantat

Dersom den tapte tannen er på et synlig område vil de fleste ønske en midlertidig tann mens man venter på at implantat skal bli ferdig. Det finnes flere løsninger for midlertidig tann.

Det enkleste og rimeligste er en liten protese (eller gebiss) med en enkelt tann. Protesen ligger som en liten plastikkplate bak fortennene (mot ganen) og har en tann stikkende ut i luken der tannen mangler. Den er avtagbar og må tas ut om natten. Noen opplever protesen som helt grei å bruke, mens andre synes den er i veien og vil bruke den minst mulig. Det viktige er at den gir deg en «smiletann» mens du venter på en permanent tann.

En annen løsning er å lime fast en plastikktann til nabotennene. Du vil da oppleve at tannen sitter fast og lite i veien. Likevel er ikke dette helt ideelt siden matrester har lett for å sette seg fast rundt området som holder på å gro.

Den beste løsningen er å sette en midlertidig tann direkte på implantatet. Denne tannen lages litt for lav slik at det blir minimalt med tyggetrykk på tannen, mens den fremdeles fremstår som en vanlig tann. Dette kan likevel ikke alltid tilbys siden det forutsetter svært gode benforhold og høy stabilitet ved innsetting av implantat.

Hvilken midlertidig løsning som er aktuelt må vurderes med tannlegen før behandlingen starter.

Kan man få hull og sykdommer i implantat?

Hull er en sykdom man får i en ekte tann. Siden implantat er laget av titan og kronen på toppen er laget av porselen er det ikke mulig å få hull i det.

Derimot er det mulig å få sykdom rundt implantatet. Akkurat som man kan få tannløsningssykdom (periodontitt) rundt egne tenner kan man få implantatløsningssykdom (periimplantitt) rundt implantater. Det betyr at bakterier fester seg rundt implantatet og fører til at implantatet kan løsne. De som har mistet tenner på grunn av tannløsning vil også ha større sannsynlighet for å miste implantat på grunn av implantatløsning. Godt renhold og jevnlige kontroller hos tannlegen er det viktigste man kan gjøre for å begrense faren for periimplantitt. Røyking øker faren for periimplantitt.

Hva er forskjellen på en bro og et implantat?

Dersom man mangler en tann (se illustrasjon a), men har tenner på begge sider av tannluken kan det enten lages en bro eller det settes et implantat.

Ved bro må begge nabotennene slipes ned slik at det kan lages en «trippel-krone» som limes fast i nabotennene (se illustrasjon b). Dette ser naturlig ut og gir god tyggefunskjon, men krever at nabotennene påvirkes.

Ved implantat gjør man ingenting med nabotennene, men lager en ny rot i form av en skrue som festes i kjevebenet (se illustrasjon c). Dette ser naturlig ut og gir god tyggefunksjon uten at nabotennene påvirkes.

Implantat

Implantat

Bro

Får man trygderefusjon ved behov for implantat?

Som hovedregel får man ikke støtte til tannbehandling av voksne i Norge. Det er derimot visse pasientgrupper som har krav på refusjon via HELFO. Dette gjelder enkelte med underliggende sykdom, traumer, uttalt munntørrhet og periodontitt.

Ved undersøkelse hos tannlege før implantat er dette en av tingene som avklares.

Se HELFO sine nettsider for ytterligere informasjon rundt refusjonsordningen:

Ved eventuell refusjon betaler man selv egenandelen, mens HELFO utbetaler refusjonsbeløpet direkte til tannlegen.

Hvor mye koster implantat?

Vil du vite mer om priser på implantat? Se implantatbehandling.