Tannlege

Hva er en tannlege?

En tannlege er munnens lege. Det betyr at tannlegen både skal oppdage, og behandle sykdommer i munnen. Fokus er på tenner og tannkjøtt, men hele munnhulen er tannlegens spesialfelt.

Tannlegefaget kalles odontolog

Tannlegefaget kalles odontologi. Det er læren om tenner og annet vev i munnhulen.

I gamle dager (før man fikk tannleger) var det ofte smeden som hjalp folk med vonde tenner. Det viktige var å ha et verktøy man kunne trekke tenner med - og det var ofte smeden som hadde det beste verktøyet.

Det som startet som et praktisk håndverksyrke (med mye fokus på å trekke tenner) har de siste 100+ årene utviklet seg til å bli mer og mer akademisk. I dag er odontologi svært likt medisin, men begrenset til munnhulen.

Selv om faget har blitt mer akademisk så jobber en tannlege også i dag veldig praktisk. Det handler om å reparere hull i tennene, gjøre rotfyllinger eller trekke ødelagte tenner. Men samtidig er det viktig å kunne behandle infeksjoner og å ha forståelse for hvordan sykdommer i munnen også påvirker resten av kroppen.

I mange land er odontologi en spesialisering innen medisin. I Norge er det derimot fortsatt et selvstendig fag. Dette kan kanskje forklare hvorfor tannlegebehandling ikke støttes økonomisk på samme måte som legebehandling.

Hvilken utdannelse har en tannlege?

Tannlegestudiet i Norge er 5 år på universitet. Studiet tilbys ved Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø. Ved fullført studium får man an mastergrad i odontologi.

De første 2 årene er tilnærmet bare teori med basisfag som fysiologi, anatomi og sykdomslære. De siste 3 årene er en blanding av teori og praksis der mye tid benyttes på å behandle pasienter. Etter at man har jobbet noen år som tannlege er det mulig å spesialisere seg. Spesialisering tar fra 3-5 år avhengig av type spesialitet.

Det er 7 ulike spesialiteter innen odontologi;

1. Protetikk (spesialist i oppbygging av tenner),
2. Periodonti (spesialist i tannkjøttssykdom),
3. Kirurgi (spesialist i oral medisin og oral kirurgi),
4. Endodonti (spesialist i rotfylling),
5. Radiologi (spesialist kjeve- og ansiktsrøntgen),
6. Kjeveortopedi (spesialist i regulering),
7. Pedodonti (spesialist på barn).

Hvilke type behandlinger gjør en tannlege?

En tannlege gjør behandling både på hardvev og på bløtvev.

Hardvev betyr tenner eller ben, mens bløtvev betyr tannkjøtt, tunge, lepper, kjertler og muskler. Tenner er det hardeste vevet i kroppen og det eneste som ikke reparerer seg selv. Tannkjøtt og ben gror, men tenner må repareres dersom det oppstår skader.

Omfang av behandling på tennene avhenger av hvor stor skade det er. Små hull kan repareres med enkle fyllinger. Store hull eller knekte tenner kan kreve rotfylling, stift og krone for å fungere videre. Dersom tennene sprekker eller får omfattende ødeleggelse må de trekkes. Ved tap av tenner kan det lages erstatninger i form av protese, bro eller implantat.

(En protese er det samme som gebiss. Protesen er en løs plastikk-/akrylplate som kan erstatte en eller flere tenner.)

En bro er en fast erstatning som sementeres fast i nabotennene. Det slipes til falske tannkroner på nabotennene som festes sammen med et hengeledd (en «svevende» krone i mellom).

Et implantat er en falsk rot som skrus fast i kjevebenet før det lages en tannkrone på toppen.)

Behandling av bløtvev kan være mange forskjellige ting. Det handler om reparasjon av skader eller infeksjoner (ofte forårsaket av bakterier), vurdering av forandringer (som geografisk tunge), eller det kan være behandling av ulike smertetilstander (som kjeve- og muskelsmerter).

Ben er det oftest oralkirurger som behandler. Ved ulykker og skader kan ansiktsbenet knekke og det må skrus på plass med plater og skruer. En annen problemstilling kan være at man mangler ben og det må bygges opp ved hjelp av bentransplantasjon eller med kunstige benerstatningsmaterialer.

Trekking av tann eller operasjon av visdomstann har også med ben å gjøre siden benet må gro etter at en tann er fjernet.

En annen type behandling som involverer ben er Invisalign (usynlig tannregulering). Dette er en behandling der tennene skyves eller roteres for å komme i en riktigere og penere posisjon. Benet rundt en tann som skyves blir omdannet og tilpasser seg den nye posisjonen til tannen.

Er tannpleier og tannlege det samme?

En tannpleier og en tannlege har forskjellig utdannelse og forskjellige arbeidsoppgaver.

Tannpleierstudiet er et 3-årig bachelerprogram, mens tannlegestudiet er et 5-årig masterprogram. Hovedforskjellen mellom yrkene er at tannpleieren jobber med forebygging, mens tannlegen jobber med behandling. Det er derfor lurt å bestille time til tannpleier for årlig sjekk, puss og rens (for blant annet å fjerne tannstein). Mens tannlegetime bestilles dersom det er behov for behandling.

Både tannpleiere og tannleger kan mye om å behandle mennesker med tannlegeskrekk.

Hva kan tannleger jobbe som?

Tannleger kan jobbe i privat praksis (på små eller store tannlegekontor), som skoletannlege (i den offentlige tannhelsetjenesten), på sykehus (der kreves det ofte at man er spesialist), på universitet (undervisning eller forskning) eller i Forsvaret (mange gjør det som en del av førstegangstjenesten).

Forskjell på privat og offentlig tannlege?

Tannleger som jobber privat eller offentlig har samme utdannelse og gjør stort sett de samme oppgavene. Den store forskjellen er at hos private tannleger må man betale det meste selv, mens man hos offentlige tannleger som oftest ikke betaler.

Når har man rett på gratis tannlege?

I Norge har vi en godt utbygd offentlig tannhelsetjeneste. Det vil si at det er mange som jobber offentlig for å ta seg av de som har krav på gratis behandling. Men det er ikke alle som har krav på dette. I hovedsak kan man tenke at det gjelder barn opptil 18 år og de som bor på institusjon. I tillegg finnes det ulike graderte støtteordninger for de med spesielle behov.